Musikk til hengende hager

Inspirasjon. For komponisten Lasse Thoresen var det både ærefullt og et inspirert kjærlighetsarbeide å skrive "Terraces of Light", musikken til de hengende hager på Karmelfjellet i Haifa, baha'i-troens nest helligste sted, som innvies 22. mai. FOTO: BAHA'I VERDENSSENTER

Bakgrunnsartikkel av
MONA LEVIN

Som forløper for Baha'u'llah, religionens grunnlegger, kan Bab sammenlignes med Johannes Døperen. Han ble henrettet i 1850, mens Baha'u'llah ble forvist fra hjemlandet Persia (Iran), og til slutt endte i fengsel i Akko, den gang Palestina, i dag Israel. Baha'u'llah selv ble gravlagt i Akko i 1892, i en stor og praktfull hage som representerer det aller helligste. I sin levetid utpekte han Karmelfjellet, to mil unna, til Babs gravmæle, og der ligger også hovedadministrasjonen for baha'i-troen. Babylons "hengende hager" var verdens syvende underverk. Terrassene, eller de hengende hagene som så møysommelig er anlagt i Karmelfjellets brattheng, med klassiske marmortrapper, ornamenter, bassenger og fontener, og planter, blomster, busker og trær fra hele verden, utgjør et verdens åttende underverk. Seksten meter lange påler er slått inn i fjellveggen for å feste alt som nå dekker den. Friskt, grønt gress er nærmest sydd på, og villniset og oliventrærne som tidligere kledde fjellet, ble løftet ut og satt tilbake. Et enormt forarbeide og adskillig forskning ligger bak denne overgangen fra marmor til kultivert, blomstrende mangfold og videre til spontan, naturlig ugressvekst. For å filtrere ut byens bakgrunnsstøy renner det vann fra trinn til trinn i små skåler. Lyden av vannet skaper en slags stillhet, eller en musikk som ikke konkurrerer med annen lyd. Lasse Thoresen, som så ofte benytter naturlyder, har helt avholdt seg fra det i denne sammenheng.

Satellittoverføres. Konserten til Lasse Thoresen overføres via satellitt til hele verden.
Instrument for tilbedelse
Nitten er et viktig tall i baha'i, og nitten terrasser klatrer oppover fjellsiden. De danner konsentriske sirkler, med Babs gravmæle under den skjønne gullkuppelen i midten, på hovedplatået. Man kan gå trappen nedenfra og opp, eller ovenfra og ned, men linjen som sådan er oppadstigende; anlegget tjener som et instrument for tilbedelse. Selv om stigningen er bratt, er anlegget bygget slik at gravmælet aldri tapes av syne. Delegatene ved seremonien 22. mai, nitten fra hvert land, kommer til å stige opp som en meditativ tilnærmelse; det er en del av innvielsesseremonien.

Etter den innledende rådslagning om bestillingen fikk komponisten i en måned bo i en leilighet på Karmelfjellet, med generalnøkkel til hagene. Her vandret og satt han, fanget opp tankene som drev forbi, gikk til bønn og meditasjon i gravmælet - en enestående anledning for en baha'i. I løpet av denne måneden skisserte han hele det 36 minutter lange verket som representerer hovedinnslaget ved seremonien i mai. Thoresen har lagt seg på en veletablert oratoriestil og benyttet tradisjonelle virkemidler, med sammenheng i motivutviklingen og harmonikk som et sentralt punkt. Sentrisitet utgjør ett hovedtema i hans valgte tekstgrunnlag, "Karmels Tavle", åpenbart på Karmel av Baha'u'llah da han besøkte fjellet i 1890. Tavlen er charteret for grunnleggelsen av Baha'i Verdenssenteret på Karmelfjellet. Den er velegnet til oratoriefremstilling; den er utformet som en allegori hvor fjellet taler lik en kvinne som lengter etter gjenforening med sin Herre - en dialektikk mellom himmel og jord. Musikken har en lys og gledesfylt stemning, men har også dramatisk tilsnitt og noen meditative perioder. Et gjennomgangstema i tekst og musikk er en påkallelse av det himmelske element, det leder til en rystelse som avslører noe nytt, uhørt, usett, et skjult potensial - kunngjøringen av baha'i-religionens komme.

- Dette er ikke en anledning hvor jeg skal vise mine siste påfunn, men heller skaper finere bruksmusikk. Det betyr ikke at det er et engangsverk, men kanskje enklere å lytte til enn andre av mine verker, sier Thoresen, som tenkte seg nøye om før han begynte på bestillingen til et så konkret formål og med så bredt publikum. Av de omkring 5000 delegatene fra 180 land som er til stede ved innvielsen, har 3000 antagelig aldri før hørt et symfoniorkester live. En rekke innslag fra ikke-vestlige kulturer, som kor fra Samoa og Zambia, står også på programmet de neste dagene, men Thoresen er i denne sammenheng representant for det beste av hva europeisk kultur har frembragt av feirende og monumental ytring.

Overtoner i himmelstigen
For å lage en musikalsk motsvarighet til sentrisiteten i tavlen har Thoresen forsøkt å lage et tonalt univers med paralleller til dur/moll-tonalitetens kretsing rundt et tonalt sentrum. Gjennom sitt årelange arbeide med spektrale teknikker - overtoneteknikker - kunne han skape en tonal grammatikk basert på overtonetenkning og ikke i tradisjonell dur/moll-tonalitet.

- Jeg tror på overtonerekken som musikkens fremtid. I vestlig musikk er vi først blitt klar over overtonene gjennom datamaskinene, men tibetansk munkesang, mongolsk overtonesang og sibirsk munnharpespill og, for den saks skyld, seljefløyten har alltid hatt dem. På en ganske finurlig måte kan man gjenfinne dem i hardingfelespill. I noen slåtter, for eksempel de med dobbelt nedstemt bass, får man én tonalitet i nedre del av fela og en annen i de øvre. Det oppstår en overlagring av tonaliteter. De er adskilte, men kan klatres til - opp- og nedadstigende. Samlet i en stor imaginær akkord, har den likhetstrekk med et overtonespektrum. Overtonalitetene er terrasserte, og som sådan en analogi med terrassene opp til gravmælet. Slik blir de et symbol på himmelstigen, oppstigningen, og en nøkkel til fornyelse av tonaliteten.

"Terraces of Light" er skrevet for symfoniorkester, solistkvartett av tre sangsolister og en fiolinsolist, dertil to fiolinsolister på terrassene sammen med stort blandet kor. Det fremføres i en sammenhengende sats, men med fem tekstdeler, hvorav den midterste leder opp til det sentrale klimaks med kor og messingfanfarer, og den fjerde følger en gradvis lyssetting av terrassene og Babs gravmæle. Hele konserten finner sted i solnedgangen. Den begynner mens det ennå er lyst, men et blått mørke favner terrassene og publikum allerede etter sytten-atten minutter. Da tennes lyset på terrassene og det nye underverk kommer til syne. I musikken besvares det ved at en fiolinsolist sender en melodi mot gravmælet der det fanges og videreføres av de øvrige fiolinsolistene. Etter en rolig sangtrio settes punktum med en jublende avslutning - kunngjøringen av baha'i-religionens komme.

©Copyright 2001, Aftenposten